Tankar ved eit tastatur

Eg har vore på etikkseminar på HiNT med Marie Aakre i dag. Ho prata om etikk og verdival i praksis, og i den samanhengen nevnte ho omgrepet “barmhjertighet”. Dei yrkesetiske retningslinene for sjukepleiarar stadfestar:

Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det
enkelte menneskes liv og iboende verdighet.
Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter.

Marie Aakre ville vi skulle tenkje igjennom kva ordet “barmhjertighet” tyder for oss. Dersom det ikkje seier oss noko, har det vel heller ingen ting i retningslinene å gjere, og då bør ein jo vurdera om det kanhenda bør bytast ut med noko anna?

På kveldsvakta svirra ordet i hovudet mitt, og det var vanskeleg å setja fingeren på kva ordet tyder for meg. Det er meir ei kjensle eg får inni meg når eg høyrer det, enn det er noko spesifikt som eg kan bruka andre ord for å definera. “Barmhjertighet” leier tankane til den barmhjertige samaritan frå Bibelen, han som stoppa når andre gjekk forbi. Det næraste eg kom ein definisjon på eiga hand, var at det å vere barmhjertig er å yta til den andre det han treng der og då utan å ha tanke om å få noko attende for det.

Då eg kom heim, googla eg ordet, men vart ikkje klokare. The free dictionary seier kort at “barmhjertighet er å være vennlig og god“. Bokmålsordboka definerer det som “miskunnhet, nåde, overbærenhet”, men desse orda er heller ikkje lettare å handtera enn det fyrste.

Til sist måtte eg fram med boka “Med andre ord”, og då fekk eg hjelp til å sortera tankane:

Barmhjertighet: miskunn (makt), medynk, medkjensle, godhug, godt hjartelag, hjartevarme, kjærleik, nåde, skånsemd, velgjerd, forbarming, toleranse …

No har eg ikkje ein gong teke med alle orda, men for meg er dette det eg treng for å formulera grunnlaget for sjukepleie slik eg forstår det:

Sjukepleie skal baserast på godt hjartelag/hjartevarme/velgjerd/medkjensle, omsorg og respekt for grunnleggande menneskerettar.

Og når eg skriv det slik, ser eg jo at det er nettopp slik eg ynskjer det skal vere.

Takk til Marie Aakre for ein flott ettermiddag som verkeleg sette tankane i sving!

Tags: etikk, livet, sjukepleie

This entry was posted on Wednesday, September 23rd, 2009 at 00:23 and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.