Ope brev til Anne-Kari
Eg vil berre tilstå at i morgon har eg fri, sjølv om eg eigentleg burde ha jobba. Eg veit det var vanskeleg å få tak i folk til i morgon, og eg veit at eg bør yte meir, men likevel tek eg altså fri i morgon, trass i at eg ikkje har arbeidd meir enn 5 av dei siste 6 dagane, og orkar meir viss eg må.
Eg vil berre fortelja deg at eg ikkje har tenkt å bruke tida mi på korkje Sats eller kafé, og då er det vonleg i orden for deg? Viss ikkje treng eg klårare retningsliner.
Med venleg helsing
sjukepleiar Monica
- Postar som kanskje liknar:
- Treng vi 8. mars?
Tags: arbeidsliv, jobb, kvinnekamp
April 7th, 2011 at 22:42
«Jeg synes at alle, både kvinner og menn, og kanskje særlig sykepleierne, må opprioritere verdien av arbeid.»
… sier Anne-Kari. Og vet du hva? Hvis vi fjerner vrøvlet i midten og forenkler det til «alle må opprioritere verdien av arbeid», så er jeg egentlig helt enig med henne. Og kanskje er jeg enig i at det gjelder omsorgssektoren, også.
For hvordan verdsettes arbeidet til sykepleiere og hjelpepleiere? Alt for lavt, etter min mening. Lønna er kanskje ok, men forventningen om at man alltid skal jobbe mer enn stillingsbrøken tilsier uten kompensasjon, er en hån mot arbeidstakerne i den bransjen.
SV har programfestet å kjempe for overtidslønn for arbeid utover stillingsbrøk. Det er et så godt forslag at det aldri vil bli vedtatt. Men det ville ført til at det faktisk ble billigere for institusjoner å sørge for god nok grunnbemanning, slik at man slapp å fylle forutsigbare personellmangler med folk som egentlig skulle hatt fri, og det ville gitt et menneske med en deltidsstilling de samme mulighetene som et menneske med en heltidsstilling.
_Det_ ville _virkelig_ være å «opprioritere verdien av arbeid»!