Takka vere Virrvarr, fann eg òg vegen til hjartesmil og postsecretprosjektet hennar. Ho ynskjer seg (anonyme) løyndomar på postkort som kan publiserast. Spennande, ikkje sant? Postkortet sender du til
Bli med då vel!
Eg har fått ei flott utmerking frå Ruth, og det gjer meg stolt!
Her er ho:
“The blog invests and believes the PROXIMITY – nearness in space, time and realationship! These blogs are exceedingly charming. These kind bloggers aim to find and be friends. They are not interested in prices or self-aggrandizement. Our hope is that when the ribbons of these prices are cut,even more friendship are propagated. Please give more attention to these writers!Deliver this award to eight bloggers who must choose eightmore and include this cleverly written text into the body of their awards.”
“Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres”.
Så HERLEG å få gje denne til så mange, men ulempen er då at mange allereie har fått denne. Meeeeen, likevel er det jo riktig av meg å vise av kven eg meiner fortener det, så får dei heller posta fleire gongar viss dei vil syna fram nettopp det! ;P
Versågod til Hege (for begge bloggane dine), Beyla, Lena (lenge sidan du har blogga no?), Sipusa, Stjerneglimt, Frøken ij, og Mari (kom deg på nett att!) Og den åttande? Ruth som ga meg denne så klart!
Eg søkte etter “adventsdikt” i dag, og då ramla eg inn på ei side kalla “Stillhetens visittkort“. Og der vart eg. Lenge. Ta ein kikk du og?
Så til utfordringa. Eg vart så sett ut då Mari skreiv “skjønne Monica”, at eg har sanneleg ikkje somla meg til å ta utfordringa enno. 
Men no skal vi sjå …
7 ting du kanskje ikkje visste om meg
Såh! Denne vel eg å senda til Ruth, som eg veit lite om!
Takk til Mari for artig utfordring.
Hm, eg slit litt med sidene mine for tida, og plutseleg var eg borte frå Bloggurat. Har prøvd å plassera meg att, så får vi sjå!
Slik såg mine ut fredag kveld:
Var dei ikkje flotte? 
Pappa har gjort ein kjempejobb med å få gamle bilete over i det digitale formatet, og difor kan eg dela med dykk; Monica, the early years!
Den stolen eg står ved, var eg borti i dag. Den er ganske liten, så i det perspektivet skjønar eg kor lita eg var då! (Oddvar; er det ikkje denne stolen du kviler foten din på no etter meniskoperasjonen då?)
Når eg ser dette biletet, ser eg forresten at Even er meir lik meg enn eg trur innimellom.
The Busserulls! Som de ser, var mødrene i gata fornuftige; naboguten har raud sykkel og raud busserull, eg har blå sykkel og brun (truleg heimesydd) busserull. Likevel leikar me her at guten er rednings”bilen” som kjem og hentar “bilen” min når den har gått sund …
17. mai for 100 år sidan. Eller iallfall i førre århundre. Mamma har sydd kjolen min, og eg kjenner meg fin! Rekner med at Asina-flaska venta ikkje alt for langt unna. Og i og med at eg ser presentabel ut, har vel neppe det årlege potetløpet funne stad enno!
Er ikkje dette eit flott bilete av meg og mamman min?
Fiskerjenten?
Denne hatten (trur eg)vart laga på grunn av at barnehagen hadde “rare hatter” som tema i barnetoget på 17. mai. Som de ser, syntest eg hatten var meir fin enn rar!
No har de fått eit lite glimt av meg som lita. Håpar fleire gjer som meg og deler sine tidlege år med resten av bloggeverda!
Eg og Hulda er på jentetur i samband med PPS-brukarforum. Vi er i Hovudstaden! Kom hit tidleg i dag, og har nytta dagen til å sjå i butikkar, handla litt (ikkje garn! Ikkje eitt nøste! Ikkje enno iallfall …), og vorte samde om at Panduro er vår favorittbutikk!
Her bur vi:
På Radisson Sas Scandinavia. Kvifor dette hotellet? Vel, det har basseng i kjellaren! Og der har vi òg vore i dag.
Middag på Peppe’s er bra for damer på bytur!
Hulda kjøpte seg ein salat til kveldsmat, og gjett om ho kosa seg med å ete i hotellsenga!
Og kva gjer to damer som har vore på Panduro når dagen er på hell? Lager julekort vel!
 |
| Fra oktober2008 |
Men no er det på tide å sova. I morgon er atter ein dag.
Eg er mor til ein liten grublar. For tida er han litt oppteken av tenner og tannfeen. Sjølv har han (til si store sorg) alle melketennene intakte, og difor opptek det han litt dette med glaset med tann i som vert til pengar over natta.
I dag grubla han seg inn på dette sporet:
“Mamma, tenk på før i tia, da. Da hadd dæmm jotj ein gong glas å lægg tanna i!”
“Nehei?”
“Nei, da trur æ nok dæm la den under puta. Det trur æ, ja”
“Ja, kanskje det …”
“Eller, nei, du veit det mamma, at dæm hadd jotj puta heller før i tia. Da låg dæm jo i høyet. Da kanskje dæm berre gjømt tennern inni høyet da!”
“Jaha?”
“Ja, men tenk da mamma, om det kom ein gut uten tenner og hoppa i høyet da! Da kanskje hann fekk munnen full tå tenner da!”
Var ikkje denne lekker?
Kriteria er som følgjer:
1. You can give it to one or one hundred or any number inbetween – it’s up to you. Make sure you link to their site in your post.
2. Link back to this blogsite http://www.TammyVitale.com/
Purpose of the Award: To send love and acknowledgement to women who brighten your day, teach you new things and live their lives fully with generosity and joy.
Så no får eg gleda av å gje vidare. Dei eg vil glede i dag er:
Lena, Mari, Beyla, Lin og Merete!
Tusen takk til Hege for at du tenkte på meg med denne. Det er ei ære!
Sjå kva eg har fått av Lena:
Lena er ein sambygding, men det eg veit har eg aldri møtt ho. For meg er ho “berre” “Porcelensstrand-Lena” som eg kjenner gjennom bloggen. Likevel kan slike bloggevener vere ganske viktige, og det er spennande å følge med liva til andre gjennom bloggane deira.
Tusen takk, Lena!
